Test av vinglass : tre spennende nyheter fra Le Creuset.

VinverdenLegg igjen en kommentar

Å finne gode, solide, elegante og ikke for kostbare vinglass er ikke en lett oppgave! Spiegelau, Zalto og Riedel leverer alle mange ulike typer glass som er av fantastisk kvalitet, men disse har også en ganske stiv pris, særlig om man ønsker de mest eksklusive seriene. Med egne glass til hver druetype kan det fort bli kostbart å dekke middagsbordet til en bedre middag med gode venner. For mange vinentusiaster vil derfor et godt allroundglass være en fornuftig løsning dersom man vil kjøpe mange av samme type.

I det siste har jeg prøvd tre ulike glass fra Le Creuset. Disse ble ganske nylig lansert i Norge, og de overrasket meg positivt både med tanke på kvalitet og pris. Det mest interessante av disse tre glassene er rødvinglasset. Jeg har brukt dette glasset som ”universalglass” i mer enn fem måneder nå, og jeg har faktisk ikke vært skuffet en eneste gang. Jeg har testet det mot andre produsenter (ikea, Holmegaard, Riedel, Zalto og Villeroy) og med ulike type viner, og jeg må bare konstatere at dette glasset tilbyr det beste forholdet pris/vinopplevelse jeg har vært borti. Rødvinglasset fra Le Creuset har en romslig og vid klokke og er relativt åpent mot toppen. Det kan selvsagt brukes til røde viner, men det passer veldig fint også til musserende- og hvitviner. Med en prislapp på 150 kroner per glass, er dette klassisk designete vinglasset et lite kupp for alle som ikke har penger, oppbevaringsplass eller lyst til å kjøpe utallige ulike formater.

De to andre glassene fra Le Creuset som jeg har testet er et glass til musserende viner og et glass til hvitviner. Disse to overrasket meg også positivt, og med samme pris som det første, tilbyr de to gode glass som passer utmerket til sitt formål.

Koronatid og sommerferie!

VinverdenLegg igjen en kommentar


De fem siste månedene har vært veldig annerledes for mange av oss, og dette skyldes hovedsakelig korona-viruset.
For min del har denne perioden vært ekstremt hektisk på mange måter, og jeg har dessverre ikke hatt mulighet til å skrive de mat- og vinrelaterte artiklene som jeg hadde sett for meg. Men når sommeferien er ferdig skal jeg prøve å komme sterkere tilbake med en del artikler om ulike temaer (bokanmeldelser, artikkel om Piemonte, reportasje om Bordeaux, test av vinglass, osv.).


Foreløpig ønsker jeg alle vinverden.no sine lesere en fantastisk sommer!

Intervju med Norges beste vinkelner (2020), Francesco Marzola

VinverdenLegg igjen en kommentar

Francesco Marzola jobber til daglig som vindirektør ved Park Hotel Vossevangen i Voss hvor han har hovedansvaret for et av verdens beste vinkart. Han har vunnet mange titler (Norges Beste Vinkelner 2020, Nordens Beste Vinkelner 2018, Award of Excellence fra Wine Spectator, Norges Beste Vinkart, osv.) og kan regnes som en av de største vinautoritetene i Skandinavia. 

I dag svarer han på noen spørsmål fra vinverden.no om korona-krisen i Italia og i Norge, innkjøpstrategien, jobben som vindirektør, vinpriser, nye prosjekter, osv.

Bildet: Francesco Marzola

Vinverden.no: Du er opprinnelig fra Sicilia, og som de fleste vet er situasjonen i Italia ekstremt vanskelig nå. Hvordan går det med deg som bor i Voss og som har en del av familien din i Italia? Hvordan opplever du situasjonen?

Francesco Marzola (FM): Situasjonen er selvfølgelig ikke enkel, men det føles bra å vite at alle i Italia er trygge, selv om alle er selvfølgelig hjemme hele tiden på grunn av nedstengingen.

På grunn av koronaviruset opplever restaurantbransjen en veldig tøff periode akkurat nå. Hvordan er det for deg og din restaurant? Ser du/dere lyset i enden av tunnelen?

FM: Hotellet er stengt inntil videre på grunn av situasjonen, og jeg er permittert som alle de andre ansatte. Men, selv om det ikke er en optimalt situasjon akkurat nå, ser vi at folk fortsetter å bestille til høsten og vinteren. Vi merker at det er en vilje og en lyst til å gå tilbake til en viss normalitet, og at det fremdeles er ønske om å komme til oss og nyte Voss og kjelleren vår!

Vet du hvordan koronaviruset påvirker arbeidet hos vinprodusenter nå i våren?

FM: Det er ikke ideelt for dem heller, men i det minste har de i denne perioden mye arbeid å gjøre i vinmarkene, slik at foreløpig er det lite påvirking på den måte, selv om det er ikke det «vanlige» livet… 

Det som kan bli utfordringen er innhøstingen i år, fordi de fleste, som i alle andre jordsbruksaktiviteter som inneholder innhøsting av frukt, bruker en del arbeidskraft fra andre land enn la oss si Frankrike, Italia eller Tyskland. Hvis grensene fremdeles holdes stengt kan det bli vanskelig å finne arbeidskraft til innhøstingen, i alle fall til samme pris. Det som kan fikse denne situasjonen, i hvert fall delvis, og som kommer til å skape et stort bånd, er det som noen produsenter i Tyskland har begynt å gjøre: å få hjelp av sommelierer som er permittert. De kan da jobbe hos vinprodusentene, ikke nødvendigvis betalt, men vi ser i hvert fall at man støtter hverandre. 

I 2018 ble du kåret til Nordens beste vinkelner og i begynnelsen av februar 2020 vant du det Norske Vinkelnermesterskapet. Hvor viktige er disse titlene for deg? Og hva slags ambisjoner har du nå?

FM: Det er kjekt å vinne konkurranser og få sånne titler, men grunnen til at jeg konkurrerer, er og har alltid vært å holde meg oppdatert og alltid være på «top of my game«. Titler i seg selv er kjekt, men ikke så viktige, selv om de hjelper selvfølgelig både i min jobb og til mitt rykte i bransjen…

Angående ambisjoner, jeg har meldt meg på Master Sommelier eksamen rett etter at jeg tok Advanced Sommelier i november i fjor, og forhåpentligvis blir det i 2022, vet ikke enda… Eller har jeg ambisjoner å delta for Norge i Verdensmesterskap for Sommelier i 2022 i Frankrike, men det er litt uklart enda siden forening har ikke bestemt hvem blir kandidaten…

Kan du si noen ord om ditt ”Sommfidential”-prosjekt på youtube?

FM: Det er noe jeg startet etter at jeg ble permittert, egentlig for moro skyld og for å holde på med mitt fag. Jeg er litt usikker i hvilken retning jeg skal gå med det, vi får se… Foreløpig er det fortellinger om vinregioner, vinbøker osv. sammen med mine vintips, som er viner jeg faktisk har hjemme og synes er verdt å bli nevnt!

Vinprisene i de klassiske vinområdene (Burgund, Bordeaux, Piemonte, osv.) går bare oppover, og mange vinentusiaster syns at mange flasker blir for kostbare. Er det fortsatt noen områder hvor man kan finne høykvalitetsviner som ikke koster en formue?!

FM: ​Absolutt! Det som ofte man gjør som «tabbe» er å prøve å finne erstatning for viner fra de dyre områdene, som for eksempel en erstatning til en Pinot Noir fra Burgund. Og da lander man på å smake en vin fra et «nytt» område og sammenligne den med den faktiske Pinot Noir fra Burgund, noe som er feil i mine øyne. 

Jeg synes at verden er full av fantastiske høykvalitetsviner som har den kvaliteten fordi de er dem selv, og ikke fordi de prøver å være noe annet. Derfor føler jeg at det er feil å sammenligne… Med når det er sagt, synes jeg at en del Chenin Blanc fra Sør-Afrika er både rimelig priset og har stort lagringspotensial. Eller Xinomavro fra Hellas leverer altså veldig bra. Spania må også nevnes med en del nye og unge produsenter fra områder som Bierzo eller Ribeira Sacra. Og vi må ikke glemme  hvitvin fra Douro i Portugal, og ikke minst enkeltvinmark i Beaujolais.

Du er vindirektør på Park Hotel Vossevangen og har hovedansvaret for vinkjelleren der. Hva slags innkjøpstrategi og hva slags prispolitikk har du?​

FM: Innkjøpstrategien på Park er ganske unik i forhold til alle de andre stedene jeg har jobbet før, fordi på Park har jeg en stor mengde vin som faktisk er på sitt beste nå. Og da er min strategi å kjøpe viner som skal lagres og som tåler i hvert fall 10 års lagring. De fleste av disse vinene kommer da ikke på vinkartet i restauranten før etter minst 5-7 år i kjelleren. I tillegg er jeg på utkikk etter viner fra områder der jeg ikke har så mye å plukke fra i kjelleren, som for eksempel Sør-Afrika. 

Den andre delen av strategien er å holde størrelse på kjelleren omtrent som nå, som i dag er cirka 40000 flasker, men å øke antall etiketter på vinakartet: i dag er det cirka 5000 forskjellige, og planen før Covid var å komme opp til 5300/5500 i løpet av 2020, men jeg tror det ikke blir veldig aktuelt i år… Og sist: jeg prøver alltid å kjøpe litt mengde av veldig dyre flasker, jeg prøver, hvis mulig, å unngå å få bare én flaske, men prøver å få minst tre stk!

Angående prisene, har de blitt forandret siden jeg begynte å jobbe her. Jeg har fått en del kommentarer på det, men jeg spør alltid folk om de har samme priser nå som for ti år siden i sin virksomhet. De fleste svarer nei, og derfor måtte jeg oppdatere prisene da jeg begynte å jobbe på Park. Spesielt fordi de ikke hadde vært skikkelig oppdatert på veldig lenge. I dag oppdaterer jeg prisene cirka annethvert år, hvis ikke det skjer noe ekstraordinært med en vin, som for eksempel en vin som går opp fra 100kr til 10000kr i løpet av natten. Og endringene jeg gjør er ofte ikke mer enn 25 – 100 kroner ekstra per flaske. Ofte glemmer man at det koster å lagre vin, så for nye viner bruker jeg et fast påslag på viner som er delt i kategorier i forhold til innkjøpspris, og siden jeg gjør det, lønner det seg ofte å kjøpe en moden vin, på sitt best, kontra en ny vin per i dag… Dette er uvanlig, ofte er det det motsatte som skjer: unge viner er billigere enn eldre viner, men jeg ser ingen poeng med å holde de gamle, som ofte drikker perfekt nå, og selge de unge som ofte ikke leverer i forhold til kvalitet fordi de er for unge.

Park Hotel Vossevangen har fått flere norske og internasjonale utmerkelser på grunn av sitt fantastiske vinkart. Er det mange kunder som kommer til dere kun på grunn av vinkartet?

 FM: Ja, det er mange kunder som kommer på grunn av kjelleren og vinkartet, og derfor, når noen planlegger en kveld hos oss, velger jeg alltid vin før vi lager meny til den. Dette er unikt fordi veldig ofte i andre restauranter er det vinen som må velges til maten, mens på Park er det mat som blir kombinert med vinen.

Hvordan kan du beskrive deres vinkunder? Er det en homogen gruppe? Er folk nysgjerrige og åpne eller er de mer opptatte av klassiske områder og  kombinasjoner?

FM: Det varier veldig mye: grupper som er på Park på grunn av en konferanse og som trenger en aktivitet når de er ferdig med konferansen, vinklubber fra hele landet, utdrikkingslag og matentusiaster som kommer til Park fordi vi har unike viner å matche mat med. Men de fleste har til felles at de alltid er veldig interesserte og følger med, og ofte har de mye kunnskap. Noe som er veldig spennende for meg fordi vi kan snakke om det jeg elsker. Og de fleste blir alltid imponerte av kjelleren og av mitt team.

På grunn av klimaoppvarmingen flyttes grensen for mulig vindyrking lengre og lengre nordover. Men det betyr også at det snart kan bli for varmt i mange vinregioner i Sør Europa, og flere og flere viner kan virke ubalanserte spesielt på grunn av et høyt alkoholnivå (over 15 % i mange tilfeller). Hva tenker du om denne utviklingen?

 FM: Først og fremst  tenker jeg at et høyt alkoholnivå ikke nødvendigvis er noe som gir ubalanse. Det er opp til ferdighetene til vinmakeren å håndtere det høye alkoholnivået og balansere det i den ferdige vinen… Men når det er sagt, er det sant at klassiske regioner blir annerledes, bare tenk på hvor mye stilen i Bordeaux har blitt forandret de 30 siste årene! Men så lenge man ikke prøver å lage samme vin som det ble gjort før, ser jeg det ikke nødvendigvis som noe jeg er bekymret for, siden det kan tilføre mer variasjon og mer tipisitet. ​

Du har hundrevis av vinbøker i ditt bibliotek. Har du noen nye vinbøker å anbefale?

FM: Ved siden av de klassiske, må jeg nevne ”World Encycopledia of Champagne & Sparkling wine”! En veldig fin bok!

Har du noen råd til ungdom som ønsker å satse på en karriere som vinkelner?

FM: Fokuser på teori, det er nøkkelen til å ha suksess i den karrieren. Hvis det er på plass, er man langt over halvveis i prosessen. Og ha et åpent sinn, vær nysgjerrig og prøv å lære å smake både objektivt og subjektivt, det kommer an på settingen, men jobbmessig må man lære å smake mest mulig objektivt.

Intervju med Joakim Abildgaard Grønseth fra Vinderen Sjømat og Delikatesse.

VinverdenLegg igjen en kommentar

Ved siden av de store butikkjedene har det kommet mange spennende og selvstendige matbutikker i Oslo de siste årene. Vinderen Sjømat og Delikatesse er en av dem, og den drives i dag av Stian Jakobsen, Kaare Gill Øyen og Joakim Abildgaard Grønseth. Den er definitivt en av de beste fiskebutikkene i Norge og tilbyr det ferskeste og beste havet har å by på.

Joakim Abildgaard Grønseth, som også er medeier i selskapet, svarer på noen spørsmål fra Vinverden.no om matkombinasjoner, vannkvalitet, nisjeprodukter, lakseindustrien, osv.

Joakim Grønseth

Vinverden.no Hvordan ble du interessert i mat og vin?
Joakim Grønseth : Mine foreldre lagde mye mat fra bunnen av, og jeg og min søster var med. Ofte syssel tidlige morgener med baking og gøy med mat samt lage mat ute!
Min farmor var dansk og viste oss mye begeistring for mat; særlig fisk, ål, og reker. Vi kunne nesten ikke være på kjøkkenet når hun kokte reker, hun var helt elektrisk!
Onkelen min som lagde fiskepinner, kokt ris og erter i samme form i ovnen viste meg hvordan det ikke skulle være, så jeg måtte bli flink selv:)
Vininteressen kom gjennom far med en forkjærlighet for Pomerol. Sent i tenårene ble det plutselig to vinkjellere i huset! 

– Hvorfor bestemte du å åpne fiskebutikken ”Vinderen Sjømat & Delikatesse”?
Joakim Grønseth: Jeg og Stian, kompanjong, hadde snakket om å åpne eget i nesten tolv år og jeg trodde vel egentlig ikke at det ville skje, men så ringte han en dag. Det, og at jeg liker små bedrifter samt å bygge opp noe fra grunnen, gjorde at det kjentes rett. Det er ikke så dumt å ha en lidenskap for sjømat og kokkekunst heller.
Jeg vokste opp på Vinderen og da fantes det spesialforretninger der, så det var moro at vi tilfeldigvis havnet der og at vi tar opp arven.

”Det ødelegger kundenes oppfatning av den reelle verdien av en vare”, Joakim.


– Er det vanskelig å konkurrere mot de store kjedene (Meny, Rema, Coop, osv.)? Er det plass til de store og de små?! Tilbyr dere samme type produkter eller har dere ulike leverandører og ulike måter å jobbe?
Joakim Grønseth: Jeg vil ikke si det er vanskelig, og det er på en måte ikke så mye vi konkurrerer på. De dumper prisene, gjerne til et kunstig nivå til og med under innkjøpspris. De kan beregne tap på en vare i kampanje for så å gå i pluss på mersalget. For eksempel ferske reker. Jeg mener dette burde vært forbudt. Det ødelegger kundenes oppfatning av den reelle verdien av en vare, gir en usunn etterspørsel og kundenes oppfattelse av priser blir helt feil. Vår utfordring er å forsvare reelle markedspriser gjennom opplysning, veiledning samt holde en jevn og høy kvalitet.

– Hvilke produkter er på sitt beste akkurat nå når vi nærmer oss slutten av vinteren?
Joakim Grønseth: Skreien må nevnes selv om den er overalt, den er fantastisk! Rekene fra Hvaler og kamskjellene fra Frøya er himmelske nå! Uer og rognen til uer til kaviar og bottarga – tørrsaltet og tørket rogn!

”Rå kamskjell med sikrogn og moden Auslese i glasset er nær himmelen”. Joakim

– Er det noen spesielle gode mat og vin-kombinasjoner du vil dele med oss?
Joakim Grønseth:  Rå kamskjell med sikrogn og moden Auslese i glasset er nær himmelen. Østers med løyrom og bottarga til tradisjonell chablis. Villrakfisk fra Jølster på smørtoast med løk og buffala mozarella til moden champagne! Og stillehavsøsters med karri og persillesmør til Cremant fra Jura!

– Er det noe spesielle små og lokale produsenter du ønsker å snakke om?
Joakim Grønseth: Nei hysj! Sikrogn fra Femunden – fantastisk kaviar fra Norge som er jevngod med svensk løyrom om ikke bedre!
Vill rakfisk fra Jølster & Jølsteraure – en utrolig god rakfisk som det ikke finnes maken til, de har en spesiell oppskrift som selvfølgelig er hemmelig!
Herfra Gård – deres egg og honning er av beste kvalitet og veldig artig å tilby i butikken. Vi gleder oss til de tilbyr flere produkter.

– Lakseindustrien og oppdrettsindustrien har blitt kraftig kritisert de siste årene. Er det fortjent? Og hvilke eksperter kan vi stole på? Og er det riktig at villaksen er truet på grunn av oppdrettslaksen?
Joakim Grønseth: Absolutt fortjent. Dessverre for lite fokus på hvem som har gitt tillatelser til cowboy-drift og kortsiktig profittjaget. Altfor tette bånd mellom Fiskeridept. & næringen. Samt at AS Norge skulle komme først koste alt på kortsiktig vis, ikke langsiktig som for eksempel med oljen. Gikk litt fort når AS Norge skulle starte jakten på den nye oljen, og alt handler som vanlig bare om penger.

Det er få man kan stole på, særlig når forskningsrådet har blitt avslørt med å støtte positiv vinklet falsk forskning på næringen. Meget uheldig for alle (Ref. Morgenbladets avsløring).

Laksen ble jo utviklet for et marked som hadde lite kjennskap til laks (Asia – primært Japan). De er veldig opptatt av fet fisk, norsk oppdrettslaks ble konstruert deretter.
Dette har vært med på å forverre situasjonen på lang sikt. Noen få aktører i markedet kan man stole på. For eksempel Pure Salmon som vi bruker. Laksen deres ligner mer på villaksen, mindre fet og fått svømme seg sterk – god plass i merden. Den er laget for det europeiske markedet, først og fremst Frankrike. Vi er veldig fornøyd med denne laksen, som går under navnet Label Rouge

– Og hva med vannkvaliteten i indre Oslofjord? Fortsatt mye fisk? Er det risikabelt å spise blåskjell derfra?!
Joakim Grønseth: Indre Oslofjord har sine utfordringer, lite fisk og til tider dårlig vannkvalitet. Jeg tror det er såpass mye oppmerksomhet rundt det at det er på bedringens vei innen få år. 
Blåskjell er nyttig og de kan spises så lenge man følger blåskjellvarselet. Også må vi spise masse stillehavsøsters fordi de tar plassen til blåskjellene!

– Mange produsenter av ferdigmat og frossen mat bruker fiskeprodukter fra Sør Amerika og Asia. Bør vi ikke fokuserer mye mer på lokale produkter av høy kvalitet? Og bør vi ikke være flinkere til å tenke på hva vi spiser (innholdet, kvaliteten, opprinnelsen, osv.)? Hvordan kan man få folk til å ha et mer reflektert forhold til maten?

Joakim Grønseth: Ja absolutt, det finnes så mye fin kortreist og bærekraftig sjømat i Norge og vi har så god forvaltning. Vi burde ikke legge ytterligere press på etterspørselen etter varer som kommer fra for eksempel kysten av Afrika som har utsatt og lite forvaltning samt korrupsjon. Vi har fokus på bærekraftig norsk sjømat hos oss

– Det finnes mellom 400 og 500 ulike stoffer som kan tilsettes ved produksjon av mat. Mangler vi ikke en debatt rundt disse stoffene og deres effekter?

Joakim Grønseth:  Vi opplever at veldig mange kunder er bevisste og kommer til oss som har fagkunnskapen nettopp for å få svar på dette. Så mitt inntrykk er at forbrukerne tar tak i det og at noen aktører innen produksjon tar noe ansvar dermed er dreingen i en bedre retning i gang.

Intervju med Jean Fisch og David Rayer fra Moselfinewines.com

VinverdenLegg igjen en kommentar

I april i fjor skrev jeg en artikkel om nettsiden moselfinewines.com og deres meget interessante vinrapporter. Jean Fisch og David Rayer driver denne nettsiden, og de kan definitivt regnes som noen av de beste ekspertene innen tysk vin. I dag svarer de meg på noen spørsmål om ulike temaer: vinifikasjonsteknikker, klimaoppvarming, prisutviklingen, økologisk satsingen, de beste årgangene, osv.

Vinverden.no / Frederic Le Moullec: There’s not much information about yourselves on your website. Could you say some words about Jean Fisch and David Rayer?

Jean Fisch / David Rayer: You are right, we do not talk much about us as we prefer our work to do the talking. There is nothing really spectacular in our (rather similar) meanderings into the world of wine. We both became passionate wine lovers in our twenties but, unlike others, pursued professional careers outside of the wine business (Jean works in consulting and David in aviation). While neither of us is a German national, we both are completely fluent (to mother tongue status) in German and live respectively in Brussels (Belgium) and Strasbourg (France), i.e. very close to the Mosel and Germany.

How was your interest for wines from Germany, and especially wines from Mosel, born?

We met in the mid-2000s during a tasting at Weingut Joh. Jos. Prüm: So how can we write about anything else than the Mosel? Joke aside, we both love fresh, elegant, and refined wines, and were naturally drawn to German Riesling, and Mosel Riesling in particular. There are few wines which move us as much as a nicely matured Mosel Kabinett, Spätlese, or Auslese. Also, the finest dry German Riesling can make a shiver go down our spine. Our love for mature Riesling is one of the reasons why, right from the start, we dedicated a full Issue to this topic every year. It is such a great thrill and we want to entice more people to enjoy this!

Your reports are extremely thorough with wine critics and information about producers, climate, statistics, history, etc. What’s your working methods, and, not the least, how are you able to offer this detailed publication free of charge?

Thanks for the kind words! The thorough bit is part of our DNA: Right from the start, we decided to “do it properly or don’t bother,” and to produce the type of publication we would want to read ourselves: Factual information to help understand the region, its Estates, the vintages, and tasting notes which describe the style of each wine. This requires depth of knowledge and hence focus in our case, as we would be doing this journal on our “free hours.”

We taste the wines for part at the Estates but also, for a sizeable part now also at our homes due to logistics and time constraints. We complement this with 50-80 interviews with growers each year, during which we hear their take on the vintage, get the news, etc. This has become increasingly easy with social media so that we are almost in a daily contact with many growers.

The free bit was also a decision we took consciously right from the start. Do we want to make this a venture (and spend 20-30% of our time on admin stuff), or do we want to focus on wine? We focused on spending a maximum of our time on the wines. Clearly, our decision was made easier because none of us requires the funds for a living. We do however rely fully on a subscription-based model in order to work as closely as possible to that of most wine critiques (as we are convinced that our value added is the content, not the “free” bit of the subscription).

Your main focus at the beginning was wines from Mosel, but you are now covering more and more from other regions. Why is that?

Our choice to focus our work on a limited set of topics was essentially time bound, as we explained. At the beginning, we focused on Mosel, the annual Auctions, and mature Riesling. In the course of the last decade, Germany as a whole has made huge strides in quality regarding its dry Riesling and we had a growing request from our readers to share our views on that topic as well. After careful consideration and preparation, we extended our coverage to these wines as well in 2015, when we were satisfied that we had the logistical capability to cover this topic with our self-set standards of quality.

Is it possible for you to say something about how the climate change affects German wines? Is it an advantage or a problem (more/less rain? More/less disease? Earlier ripeness? Etc.). Do producers have to focus on others clones or other grapes varieties?

Climate change has been playing a huge role since many years now and we wrote a piece on its impact in the Mosel already back in the Mosel Fine Wine Issue No 28 (June 2015), of which an extract is available online: http://www.moselfinewines.com/winemaking-in-the-age-of-climate-change.php.

Germany is often portrayed as a winner of climate change, and for good reasons: Without climate change, we would probably not have seen the dramatic improvements in quality of German wines, especially in Mosel’s dry Riesling but also German red wines. But this is only part of the story. Climate change affects the delicate symbiotic balance between a grape variety and its region EVERYWHERE. Riesling in central Germany is as much affected as is Chardonnay in Burgundy. For Riesling, the primary impact is that grapes ripen faster and are more prone to rot, which leads to its share of challenges and counter-measures by growers (as we explain in the article mentioned above).

Do producers vinify the same way today as they did 20 years ago? Can you notice a different style in the winemaking?

There has been quite some changes to winemaking over the last few years, but much of these changes had to do with the grape selections, especially for dry Riesling. However, there have also been more subtle changes in the cellar. Growers have reduced their reliance on additives (be them in the form of cultured yeasts, enzymes, use of sulfur, etc.), something which is helped by the quality of the grapes coming in. Many are returning to traditional wooden casks and look at keeping their wines in cask for longer. Some experiment with newer oak. The most interesting development has been the explosion of natural wine growers lately, as we explain in the latest Issue. While still representing only a tiny part of the production, it will be interesting to follow their development and the impact on the region as a whole over the coming years.

Is organic winemaking more and more popular? How difficult is it to work a vineyard in an organic way?

Germany is one of the pioneering countries in all things organic (first green party voted into a parliament, etc.) and harbors many organic pioneering wine growers. However, it is only recently that many top growers have become organic. Mosel lags a bit behind but, truth must be told, it is of course easier to be organic in central Chile, where hardly any rain ever falls, than in the Gulf-stream impacted and drenched Mosel.

This is however about to change, as we explained in our article on “natural wine” published in our latest Issue: Many quality growers are increasingly embracing organic means.

What do you think about the price evolution?

Prices for German wines have increased significantly over the last decade as quality improved and wine lovers started to find back their love for these wines. But the price of fine wine has gone up throughout the world, often far quicker than for German wines. Except for a few wines, German wine is still comparatively cheap and represents some of the finest values in the world of wine! Besides being wine journalists, we are also wine lovers and understand fully well that the argument “still being comparatively cheap” will fall on death ears when one remembers the days when a “renowned” wine costed €15 and not the €80 it commands today … even if it is still only a fraction of the price of a Burgundy of similar quality. Besides, German wine is still in full development, there are many new growers coming on the market, which produce stunning wines and which don’t cost an arm and a leg!

How can you describe the 2019-vintage in Germany in general and Mosel more specific?

Our DNA is to talk about what we know: We have not tasted much 2019 Riesling outside of the Mosel so we have zero to add at this stage. However, we did have a sniff at a few casks at leading Estates in the Mosel: 2019 could turn out to be an epic vintage at the top, as we explain in our 2019 sneak preview piece published in the latest Issue (yes, this is an advertisement to subscribe J).

Which are your favorite vintages?

Our favorite vintages depend very much on the type of wine. If we talk dry German Riesling, we clearly favor the cooler vintages such as 2014, 2013, 2010, or 2008. For dry Mosel Riesling, pure and mildly acidic vintages such as 2018, 2016, or 2012 have our favor. For fruity-styled wines (Kabinett, Spätlese), age is truly critical in our eyes: Our favorites to enjoy now are those from the 1990s, 1993 and 1997 in particular. Yes, we know, we are talking about 20-25 year-old wines. But here is one of the beauty of the Mosel: Such wines can still be found at some Estates. For instance, last year we recommended no less than 30 different wines (which were still available) from this decade in our Issues!

Do you have any book recommendations about Mosel- and German wines?

There are now quite a few general “overview” books which will help trigger the interest of wine lovers in German wines: Besides the classic “World Atlas of Wines” by Hugh Johnson and Jancis Robinson (of which an 8th edition has been released recently), there is the recently published “Wines of Germany” by Anne Krebiehl MW, the book “Great Estates of Germany” by Stephan Reinhardt, and “Best White Wine on Earth” by Stuart Piggott (who covers Germany in the wider context of Riesling worldwide).

In addition, we can warmly recommend anyone with an interest in the historic context to lay their hands on a copy of the book “Wines of Germany” by Frank Schoonmaker, of which various editions were published from the 1950s until the 1970s. It is still the biggest love declaration to German wine ever written.

However, wine lovers will be hard-pressed to find deep reference books about specific German regions (let alone about Germany as a whole), i.e. with analyses of vineyards (map, soil, etc.) and deep profiles of Estates (including their history, ownership, and winemaking approaches), such as they exist for instance for Burgundy, Bordeaux, or Piemonte. For those mastering the German language, we can recommend the book “Könige des Riesling” by Peter Sauerwald and Edgar Wenzel. Despite being from 1978, it is still the reference book on the history of some of the greatest Mosel Estates.

Is Scandinavia an important market for German wines?

Scandinavia is a hugely important market for German wine. We don’t speak often with growers about markets (it is not our focus), but Scandinavia pops up as soon as the topic is on the table. Clearly, your cuisine naturally matches Riesling well. But we feel that your love of German wine runs deeper than that. Even the Nobel Prize organizers kept German wine on the menu of their annual banquets after World War I and II, despite all things German being anything but the rage. Talking closer to home, we see this interest in the readership of our publication as well: We estimate that 10-15% of our readers are Scandinavian.

Boken Champagne av Peter Liem

VinverdenLegg igjen en kommentar

The essential guide to the wines, producers, and terroirs of the iconic region. Peter Liam with Kate Leahy. Ten Speed Press. 2017. 978 1 60774 842 7.

I mitt siste innlegg før jul kom jeg med noen gavetips i form av fem mat- og vinbøker. En av disse var Champagne skrevet av Peter Liem som jeg nå ønsker å komme tilbake til.

Mannen som står bak denne boken er den amerikanske vinjournalisten Peter Liem. Han har hatt ulike roller i diverse magasiner som The World of Fine Wine, Wine & Spirits og Decanter, og han har også arbeidet som Champagne-konsulent for boken The World Atlas of Wine. Men hans viktigste bidrag til vinverden er nettsiden champagneguide.net som ble startet i 2009 og boken Champagne som han ga ut for litt mer enn ett år siden.

Peter Liem har siden 2006 vært bosatt i Champagne, og er dermed i første linje for å konstatere at regionen har opplevd en ekstrem forandring de siste årene. Dette skyldes hovedsakelig tre faktorer:

–       Klimaendringene, som til nå for det meste har hatt positive effekter (for produksjonen av champagne, i det minste).

–       Et generasjonsskifte med mange nye, unge produsenter som tenker nytt og som vil gi mer plass til terroir, druekarakter og årgangsidentitet.

–       Satsingen på økologisk og biodynamisk vindyrking og vinifikasjon. Champagne har lenge hatt dårlig rykte fordi søppel fra Paris ble deponert i vinmarkene fram til slutten av 1980-tallet, men regionen kan nå presenteres som et grønnere og mer miljøvennlig område.

Denne utviklingen er det forfatteren studerer på en omfattende måte i del to (The Place) og tre (The People) av boken. Del tre handler om rundt 100 produsenter, små og store, som går i samme retning, og som Peter Liem skriver om dem: ”[…] all have a common cause: moving the appellation forward by giving Champagne, at last, a true sense of place.” Del en (Understanding Champagne) gir leserne innsikt i noen viktige praktiske og historiske elementer i regionen.

Boken leveres med syv meget interessante og veldetaljerte kart som opprinnelig ble utgitt i 1944 av Louis Larmat. Ett kart gir en oversikt over regionen mens de andre dekker følgende områder: 1. Vallée de la Marne et l’Aisne 2. Vallée de la Marne 3. Montagne de Reims et vallée de l’Ardre 4. Montagne de Reims 5. La côte des blancs 6. Vignobles du Bar-séquanais et du Bar-Sur-Aubois.

Denne boken er kanskje ikke den mest komplette* om Champagne-regionen, men den er definitivt en av de mest engasjerte og lærerike, og anbefales på det sterkeste.

*Christie’s world encyclopedia of Champagne and sparkling wine er kanskje referansen i denne sammenhengen.

Fem gavetips i siste liten (til de som er glade i mat og vin!)!

VinverdenLegg igjen en kommentar

Kokken, bakeren, hun komikeren og mat de elsker, Svensson, Hærland, Fjeld (Cappelen Damm 2019)

En annerledes og morsom kokkebok med spennende oppskrifter og mange artige anekdoter. Et vellykket møte mellom stjernekokken Björn Svensson, bakeren Martin Fjeld og komikeren Anne-Kat. Hærland!

__________

Champagne, Peter Liem (SD Books 2017)

En nødvendig bok til den som vil utdype sitt kjennskap til Champagne-verdenen. Et veldig presist arbeid med flere nyttige kart.

__________

Bordeaux: People, Power and Politics, Stephen Brook (Mitchell Beazley 2001)

En meget interessant bok til de som vil vite hvordan Bordeaux fungerer i et økonomisk perspektiv. En lærerik analyse av de mange aktører rundt Bordeaux-vinene.

__________

The new vignerons – a new generation of spanish wine growers,Luis Gutierez. (Planeta Gastro 2018)

En interessant bok der vi møter 14 av de mest karismatiske produsentene som står bak ”det nye Spania”.  En inspirerende reise for å forstå dagens utviklingen Spania rundt.

__________

Italiensk vin, Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen. (Vigmostad Bjørke 2018)

Tredje utgave publisert i 2018. En ”må ha” bok som dekker alle vinregioner i Italia fra ulike perspektiver: historisk, økonomisk, administrativt, juridisk og ønologisk.

François Mauss og vinarrangementet Villa d’Este Wine Symposium (VDEWS)

VinverdenLegg igjen en kommentar

Fra 7. til 10. november dette året ble Villa d’Este Wine Symposium arrangert for ellevte gang. Dette arrangementet er uten tvil en av de mest prestisjefulle* og spennende begivenhetene i vinverdenen, som definitivt fortjener å få mer oppmerksomhet i Skandinavia.

Mannen som står bak hele prosjektet er den karismatiske og energiske François Mauss. Han startet eventyret i 2009 ved å organisere en type Vin-Davos der vinentusiaster og profesjonelle aktører fra ulike bransjer (vin, musikk, media, politikk, fysikk, osv.) kunne treffes.

VDEWS finner sted hvert år i november på et av Italias vakreste palass, Villa d’Este-residensen på bredden av Comosjøen i Nord-Italia, og organiserer seg rundt konferanser, smakinger, workshops, eksklusive middager og konserter i løpet av fire hektiske dager. I 2019 var hovedtemaet «fremtiden til Le Grand Vin» og æresgjesten var Portugal. Hele programmet for 2019 kan du finne her. Programmet for 2020 blir kjent i begynnelsen av neste år, og det blir selvsagt annonsert på vinverden.no.

François Mauss er også mannen som startet Le Grand Jury Européen (GJE) i 1996, en organisasjon som samler flere internasjonale og ekstremt kompetente vinprofesjonelle rundt tematiske blindsmakinger. Disse smakingene har fått en del oppmerksomhet fordi hele det offisielle hierarkiet – spesielt i Bordeaux – ganske ofte blir snudd på hodet. I 2015 byttet Le Grand Jury Europeen navn til Le Grand Jury du Vin, og den ledes nå av Laurent Vialette, mens François Mauss har blitt ærespresident.

*For å vise kvalitetsnivået på selve arrangementet, kan vi nevne et lite utvalg av de mange sentrale aktørene som har deltatt på VDEWS: Egon Muller, Aubert de Villaine, Angelo Gaja, Alain Vauthier, Antonio Galloni, Michel Bettane, Claudio Martins, Philip Ente, Philip Glass, m.fl.

I dag svarer han kort og greit på noen spørsmål fra vinverden.no med en direkte og ærlig tone[1].

Frederic Le Moullec / Vinverden: Robert Parker er nå pensjonist. Trenger vinkritikken en ny leder?

François Mauss: Nei, Internett har allerede tatt plassen. Men vi blir lederne på nytt når vi skal organisere blindsmakinger som vi har gjort før (dvs. i regi av GJE). Og vi nærmer oss noe!

VV: Hva syns du om vinpressen generelt?

FM: Vi er nær nullnivået, vinjournalistene er så navlebeskuende.

VV: Hva syns du om en primeur-systemet i Bordeaux? Er det nyttig for vinentusiaster?

FM: Systemet er ferdig. Problemet nå er at négoce-rollen må settes i debatt siden den ikke har klart å tilpasse seg de nye kommunikasjonsformene.

VV: Prisen på de mest eksklusive vinene går bare en vei, og flere og flere ser vin som en investering. Hva syns du om den utviklingen?

FM: Det finnes alltid folk som spekulerer, det er markedsloven! Men de virkelige mesterne er vinentusiastene som kan snakke om vin uten å snakke om pris. Da kan man få noen sjeldne og hyggelige samtaler.

VV: Hva var dine ambisjoner da du startet VDEWS for elleve år siden?

FM: Hovedmålet var bare å møte folk som er lidenskapelig interessert, fra produsenter og vinhandlere til vinentusiaster. Og det fungerer meget bra!

VV: Hva er du mest stolt av etter disse elleve utgavene?

FM: den eksepsjonelle kvaliteten på idéutvekslinger, bevist med at 60 % av deltagerne kommer tilbake.

VV: Vin og musikk, en naturlig kombinasjon for VDEWS?

FM: Ja, selvsagt! Med jazzmusikk og klassisk musikk, Bach og Philip Glass, Mozart og Nick Cave.

VV: Er La Villa d’Este det perfekte stedet for dette arrangementet?

FM: JA, det er umulig å finne bedre på denne jorda!

VV: I mange år har du vært aktiv med Le Grand Jury Européen. Hva skjer videre?

FM: Vi skal begynne på nytt med blindsmaking-konseptet ved å samle en gruppe smakere, sannsynligvis før neste VDEWS. 

[1] Vinverden.no gjengir her svarene til Francois Mauss slik de ble gitt, og gjør oppmerksom på at dette er Mauss’ meninger, og ikke nødvendigvis Vinverden.no sine standpunkt.

Villa d’Este Wine Syposium – 2018

Verdens beste lam, 17 lærlinger fra 13 land møter 18 mesterkokker

VinverdenLegg igjen en kommentar

Nå som vi er godt i gang med lammekjøttsesongen, er det spesielt én kokebok jeg vil anbefale: Verdens beste lam publisert av Oslo Voksenopplæring Helsfyr. Jeg må med en gang bekjenne at denne boka har blitt en stor favoritt blant de hundrevis av matbøker jeg har samlet de 25 siste årene.

Grunnen er at boka fokuserer på velrenommerte kjøkkensjefer og restauranter i Oslo, samtidig som den setter søkelyset på en kategori som ofte står i skyggen, nemlig lærlingene. Og her i Verdens beste lam er det ikke lærlingene hvem som helst, de er nemlig voksne innvandrere eller flyktninger fra 13 ulike land. Det er lærerikt, og til tider rørende, å lese om deres kjærlighet til mat og om deres veldig ulike forhistorier. Det er ikke så ofte at man finner ord som krig, tortur og mishandling i en kokebok… Forlaget Kolofon og Oslo Voksenopplæring Helsfyr fortjener ros for å ha utgitt en slik matbok.

Det er også gledelig at bøndene får en del oppmerksomhet i denne utgivelsen – hele det første kapittelet gir stemmer til fire sauebønder som forteller om hvordan de jobber, og om deres forhold til dyra. I den andre delen av boka er det kjente kjøkkensjefer som deler sine unike lammeoppskrifter, før noen av lærlingene viser fram egne oppskrifter fra sine hjemland som for eksempel Tyrkia, Eritrea, Vietnam, Ungarn og Peru.

Verdens beste lam er en spennende kulinarisk og etnografisk reise som jeg med dette anbefaler på det varmeste.

Verdens beste lam, 237 sider, isbn 9788230017968, oktober 2018, Kolofon Forlag.

Frankrikes kanskje mest interessante vinblad er nå tilgjengelig på engelsk

VinverdenLegg igjen en kommentar

Det franske vinmagasinet LeRouge&leBlanc ble grunnlagt i 1983, og er en av de få avisene i Europa som klarer å være helt uavhengig, takket være et reklamefritt konsept. 

Hovedmålet deres har alltid vært å fokusere på vinprodusenter og vinområder som ligger i skyggen av de store klassikerne. Men de bruker selvfølgelig også noe plass på kjente produsenter fra for eksempel Burgund eller Bordeaux. Dessuten har de en sterk tendens til å forsvare viner som, ifølge dem, kjennetegnes av autentisitet. De ønsker at vinbønder bruker minst mulig kjemikaler i vinmarkene og tilsetningsstoffer i kjellerne. Artiklene er alltid av høyt nivå, og går grundig i dybden på emnene de tar opp. Hver utgivelse har gjerne fokus på  én produsent, ett vindistrikt og én spesialitet (ampelografi, geologi, sykdom, poding, osv.). Magasinet krysser ofte grenser, og mange artikler handler om produsenter i Spania, Italia, Sveits eller Australia, for bare å nevne noen land.

Smaksnotatene er resultatet av et felles arbeid, og det benyttes en 20-poengsskala. Når en artikkel handler kun om én produsent, er de tilhørende smaksnotatene ofte uten karakter.

Og den gledelige nyheten for alle som ikke er fortrolige med å lese fransk, er at LeRouge&leBlanc nå også er tilgjengelig på engelsk i form av en digital utgave. Jeg har selv vært abonnent i ti år, og denne publikasjonen er for meg en av de mest seriøse og interessante i Europa. Jeg anbefaler derfor alle mine lesere å ta en titt på deres nettside www.lerougeetleblanc.com/en.

Nedenfor finner du en kort video med ansvarlig redaktøren Julien Marron som forklarer hvordan de jobber.